Gårsdagen ligg igjen i sovelukta i rommet, og først når eg kjem ut frå badet igjen strekk eg meg og ryggen knekk som den skal. Radioen på, vindauge på gløtt, det regnar. Det regnar som det ikkje har regna på vekevis, det pøser, eg står pinn før eg snur meg tørt. Eg har gløymt dei lange, mørke morgonane med dei korte dagane, og eg får ein ny respekt for dagslyset eg kjenner gjer så godt. Nå er det slutt. I kveld kjenner eg alle smakane, lukter til dessert og dansar til været.
Advertisement
