The art of standing up for one self

Have you considered the impact you have on how you accept being treated?

The series of events that lead to your first real standing up in this matter, will probably be a significant one. Taking action rather than ignoring is not only a habit, it is the reasonability of the conclusions you draw based on all the earlier events of relevance. The disabling of sensors reacting on non-acceptable behavior make exactly this first standing up the hardest one.

Enable, react and feel the real good feel of standing up for yourself. The best first timer – again and again.

Technical drawing 3/5

Motivating myself to start technical drawing number 3 of 5 (when my self-set deadline for all 5 of them is tonight) is hard. I need some inspiration that helps me remember that these drawings are only a part of what my work will consist of – something that reminds me of how pushing these boundaries is in fact a positive action!

In a time of need like this, this video really does the trick :

Getting real

The need for a real source of inspiration and storage for motivation is absolutely necessary. Seven months into my interior-education, things have started getting real. The stagnation during this period has taken me from picking out furniture and wall paper for a two-floored house family, and not doing well at it – to winning 1.st place at an interior solution contest for The Hub.

From today of, I´ll have five different projects and tasks going at the same time. It´s it clearly time to organize in new ways, in order to make these next months till summer pass by with me getting all the most out of them.

I starts this banquet off with a little smart something.

Kunsten å kombinera dei rette komponentane

Lite gjer ting like relative som å stje dei i perspektiv. Å kjenna på ynskjer og behov, setje dei opp mot einanna og gjere noko lite utav noko stort, og ikkje minst omvendt. Kor langt skal ein strekka strikken før ein kjenner det er nok?

Tre-retters til nattmat

Gårsdagen ligg igjen i sovelukta i rommet, og først når eg kjem ut frå badet igjen strekk eg meg og ryggen knekk som den skal. Radioen på, vindauge på gløtt, det regnar. Det regnar som det ikkje har regna på vekevis, det pøser, eg står pinn før eg snur meg tørt. Eg har gløymt dei lange, mørke morgonane med dei korte dagane, og eg får ein ny respekt for dagslyset eg kjenner gjer så godt. Nå er det slutt. I kveld kjenner eg alle smakane, lukter til dessert og dansar til været.

785 kroner er mange øre

I går brukte eg mesteparten av dagen til alt og ingenting. Sjølv då eg var ferdig etter ein travel ostehus-dag, enda eg opp der att etter å ha sitt kanskje den finaste veska eg har sitt, og innsåg at Ostehuset er altkonsumerande i min kvardagslege dans.

Endeleg har eg fått nye brilleglas, og ser skikkelig att, og denne openberringa gjorde ar eg kjøpte noko fint til meg sjølv. Dette er den nye veska mi. Den er verdt kvart ei øre! Og dei er det ganske mange av…

Ei melkevogn har mange funksjonar

Søndag kveldar er ofte trauste. I fire-fem tida vil ein kunne oppleve at måndags-faktumet demrar for ein. Om ein reagerer med avsky, redle eller glede er indivuduelt. I vårt tilfelle, vart det rastlause og krakilske påfunn som redda oss frå “søndagkveld-avgrunnen.”

Oppskrifta er:
- gjer noko spanande! Bruk det du har for hand.
Enkelt, ikkje sant?

Glad snødag

(..eg har prøvd å avbilda denne ca tohundre og åttitre gonger, men eg får det aldri til, ikkje betre enn dette, men idag er dette godt nok! )

Eg flirer ei ny veke i møte. Hurra !

0:12 kjem eg plutseleg i hug :

Helen Edvard

Det er noko med denne fjellufta…