785 kroner er mange øre

I går brukte eg mesteparten av dagen til alt og ingenting. Sjølv då eg var ferdig etter ein travel ostehus-dag, enda eg opp der att etter å ha sitt kanskje den finaste veska eg har sitt, og innsåg at Ostehuset er altkonsumerande i min kvardagslege dans.

Endeleg har eg fått nye brilleglas, og ser skikkelig att, og denne openberringa gjorde ar eg kjøpte noko fint til meg sjølv. Dette er den nye veska mi. Den er verdt kvart ei øre! Og dei er det ganske mange av…

Ei melkevogn har mange funksjonar

Søndag kveldar er ofte trauste. I fire-fem tida vil ein kunne oppleve at måndags-faktumet demrar for ein. Om ein reagerer med avsky, redle eller glede er indivuduelt. I vårt tilfelle, vart det rastlause og krakilske påfunn som redda oss frå “søndagkveld-avgrunnen.”

Oppskrifta er:
- gjer noko spanande! Bruk det du har for hand.
Enkelt, ikkje sant?

A Cheater´s Armoury

Glad snødag

(..eg har prøvd å avbilda denne ca tohundre og åttitre gonger, men eg får det aldri til, ikkje betre enn dette, men idag er dette godt nok! )

Eg flirer ei ny veke i møte. Hurra !

Pearl Jam – The Fixer

Plutseleg kjem eg i hug kor godt eg likar denne perlejamen, for halvveis uti låta har eg gått frå å halvsove til å ville spele ei heil plate, igjen og igjen, høgt, for det er så fett!

Ein treng å kjenna på den litt feite, rock´n-rollete kjensla, særskildt når ein har vore heime Vassendgut-helga.

0:12 kjem eg plutseleg i hug :

Helen Edvard

Det er noko med denne fjellufta…

Affection

Affection is a “disposition or state of mind or body”[1] that is often associated with a feeling or type of love. It has given rise to a number of branches of philosophy and psychology concerning: emotion (popularly: love, devotion etc); disease; influence; state of being (philosophy)[2]; and state of mind (psychology). – Wikipedia

I need some cookie dough and a film roll

Surely, I can´t depend on my sticky wall-flowers to make me happy. Maybe I´ll buy a tamburine. I heard those are fun.

I should drink a cup of tea.
My whole pot, when I come to think of it.

Surprisingly, after writing for two minutes, (thinking for 9) I do, somehow, feel a little relieved. At the moment I am reading Dan Brown´s “The Lost Symbols.” I spendt my 5 minute “dig in a cinemen roll-break” reading the last two pages of chapter 40-something.

I´m pleased, anyhow. Maybe all I do need is to write once a week. Preferably every day. Twice.

I lit the candles ´round my 50´s wooden waiter-pig. His name is Sivert. He´s about to preform a moon landing.

Urørt for Care

Ikveld har eg eitt oppdrag – å spre ordet om låta til Babe Rawlins, bidraget deira til tvaksjonskonkurransen. Gjer det du òg, og få jordbær og krem og ein gjennomsnittleg Joe på hjernen – sånn Beyond the glass.

Babe Rawlins